Det var en deilig sommerdag
og rett etter eksamensjag
at en av mine venner
lette med meg etter strender
Vi tok Langøy'nebåten
- den var jo rene yachten -
Men hovedstranda der var full
å bade der var bare tull.
Men da så vennen min et skilt
som viste vei for oss så snilt
til en litt annen strand
med både land og vann
Det var et ganske lite aber
som gjorde stemningen litt laber
for nettopp denne stranden her
var for folk foruten klær.
Min venn og jeg forhandlet litt
og begge sto på synet sitt:
vi ønsket begge helt klart å
beholde alle klærne på.
Men når vi nå var kommet hit
og huden vår var ganske hvit
ble vi fort helt enig i
at klærne kunne ta litt fri.
Slik hendte det tilfeldigvis
at jeg og denne vakre kis
var havnet på en nudiststrand
og fortsettelsen var likedan:
Hver gang været får oss til
å drømme om en solskinnshvil
finner vi tilfeldigvis
tilbake til vårt paradis.
Back to poems page.
Back to main page.
Last edited January 14th, 2001.
Counter: 
(since January 14th, 2001)